
Besparingsombudet
Ikke for å skryte, men jeg tror jeg kan ett og annet om sparing. Jada, jeg kan godt være den første til å innrømme mine feil som en tidligere shoppaholiker med svart belte i shopping så er jeg fagperson. Tror faktisk jeg er bedre kvalifisert til jobben enn selveste sløseriombudet. Nei vent, den etaten gjør akkurat det motsatte av å spare...! Og slikt stemmer folk på
Ikke rart det går nedenom og hjem med A/S Norge.


Fikk vite av en person som hadde vært innlagt på sykehus ( ja , jeg kjenner flere, så glem å gjette ) at hver kveld ved leggetid så kommer pleier inn med smertestillende og noe å sove på. Hvorpå pasienten sier: Jammen jeg har ikke smerter og jeg sovner så lett. Pleier: I tilfelle du får smerter. Det er rutine. Så snart pleier er gått ut av rommet blir disse bare sopt ned i nattbord skuffen. Og der lå det igjen en hel haug av piller på avreisedagen. På samme sykehus gikk pleierne rundt og spurte pasientene hva de ville ha til frokost. Pasienten her foretrekker enkel brødskive uten noe på og så en kopp svart kaffe. Og hver dag kom det inn brødskive med ost, eller kjøttpålegg eller beger med makrell ev syltetøy. Pleier ble visst fornærmet da dette ble påpekt og suste pålegget i søpla før hun marsjerte ut.
På en arbeidsplass jeg var ansatt for en del år siden ( Ingen nevnt ingen glemt ) så skulle det være møte etter arbeidstid og det var møteplikt. Jeg gledet meg til å avslutte arbeidet og skulle bare sette inn kasse-skuffen i safen. For deretter å sette meg ved bordet på spiserommet, vi skulle ha pizza som er det beste jeg vet ( nåja, rett etter mors hjemmelagde kjøttkaker )
I en butikk er det som regel flere skift og det var det i denne butikken også. Jeg jobbet kveldsskift og hadde derfor ikke tid til å dra hjem til middag for så å vende tilbake til arbeidsplassen slik morgenskiftet gjorde. Men det var sistnevnte skift som satt og mesket seg med pizza før noen andre rakk til spiserommet. Med det resultat at det nesten ikke var noe pizza igjen til kveldsskiftet, kun noen svette stykker med pepperoni og ananas som ingen ville ha ( det var derfor det lå igjen )
Vel slike møter ble det flere av, og da det var tid for neste så meldte undertegnede " besparelsesombudet" seg til tjeneste. Jeg foreslo da for sjefen at vi setter opp et langbord med pizza-eskene i en stabel sortert etter type. Slik at de øverste er presentert og videre sette opp brusflasker m.m deretter kopper, bestikk, fat, og servietter slik at folk kan forsyne seg pent og pyntelig i rekke som en buffet. Deretter sette opp småbord rundt i lokalet så folk kan sette seg ned for å spise. Og IKKE åpne serveringen før alle har ankommet.
Det ble blankt avvist av sjefen som sa at det ikke gikk an her. Og dett var dett enkelt forklart Jeg kan bare ikke forstå at voksne mennesker ikke kan opptre mer sivilisert, så det ble en litt sår og amper stemning. Det løste jeg deretter med å ha med ekstra matpakke de andre dagene det ble møte etter arbeidstid. Og når møter kunne komme litt brått på, ja så bestilte jeg meg pizza selv fra en annen leverandør. Det gikk fint, og jeg fikk en del lange blikk, samt min favoritt-pizza rykende varm.
Videre har jeg jobbet med både mat og kunder på forskjellige måter. Der maten er en vare. Og en ting er sikkert, overproduksjon er sløsing og spise av lasset er ikke bare sløsing men i tillegg tyveri fra arbeidsgiver.

Økonomisk styring bør ikke være så veldig vanskelig. Go Woke, go broke er ett utrykk som nok passer her. Det er nemlig de samme personene som klager over stramt budsjett, lager reglene som alle andre må følge som blir mest fornærmet når sannheten om sløsing kommer frem, enten det er i privat eller offentlig sektor.

Og jeg vet at disse eksemplene ikke er de helt store sånn tallmessig, men mange bekker små...'' Det er mye penger spart i yrkesetikk , moral, skikk og bruk.