Det våres

Det er noe med håp av vår som man får når sola titter inn etter en lang vinter.

Det er riktignok bare Februar, og snøen lavet nettopp så mye ned at favoritt-naboen vår likså godt måkte oppkjørselen vår i samme slengen.

Ved det andre gjerdet har vi også en nabo, som ikke kommer under favoritt-nabo fanen. Han "hjelper" oss, selv om vi ikke har bedt om det. Han ordner alltid opp uten vår tillatelse på vår tomt. Som da han mente at sine drenerings- problemer i kjelleren hadde noe å gjøre med våres nedløpsrør ( som forøvrig ligger langt unna hans eiendom ) og fikk dem saget av. Ja, du leste riktig. Vi oppdaget det mye senere da vannspruten flommet rett ned på bakken i friluft. Han har tatt i mot posten vår, og åpnet og lest dette.. Og i dag altså, så hadde ikke jeg vært snar nok med å hente inn søppeldunken etter tømming. Den sto forøvrig på vår tomt, selv om gjerdet er satt litt innenfor. Men dette var tydeligvis ikke bra nok for vår geskjeftige nabo. Han er også snar med å fortelle oss ( meg mest ) om når og hvordan jeg må passe på å måke snø, klippe plen, og trimme busker. Samt at han popper alltid ut på trappa si ,hver gang jeg skal ut med litt søppel, eller hente post, eller dra i butikken, eller noe annet. Jeg føler meg overvåket og trakassert, og gruer for nok en sommersesong da han kommer til å sitte utendørs til alle døgnets tider for å glane og kommentere på alt vi gjør og ikke gjør. Hadde jeg villet hatt et gjøkur så hadde jeg hatt det nå, men jeg har en nabo. ..

Vi har en liten hageflekk bak huset uten innsyn der vi kan sitte, men da ser vi heller ikke hvilke uønskede individer som kan komme traskende inn på tomta. Løsningen ligger kanskje i å sette opp et 2 meter høyt betong-gjerde med port som har elektrisk styring og kamera-overvåking. Det blir stemning av sånt !

KO-KO