En kvise til besvær

Det er helt utrolig,...nei, egentlig ikke når jeg tenker meg om. Huff, jeg trodde virkelig jeg var ferdig med disse små betente gule verk-bombene nå. Hvis alderen alene hadde noe den skulle sagt så hadde det hjulpet. Men jeg var ikke så heldig, eller jeg er så ung, velg selv. Her har jeg gått og mesket meg med sjokolade, potetgull, karameller og brus i tide og utide. Mest i utide, for ingen trenger slikt kosthold. Det er ikke akkurat godt, men det er sjeldent om enn mulig at helsekost smaker godt. Smaker mest halm og lukter fjøs syns jeg. Det er greit at dyra får ha maten og fjøset sitt i fred.

Hva hudpleie angår, så var det visst sist innkjøpt noe i 2014 ifølge den gamle nedstøvede beauty-bagen på loftet. Der leita jeg etter en viss dekkstift jeg svakt mintes at jeg hadde kjøpt. Jeg har da fått med meg att slikt no ikke er brukbart etter 3 måneder, og her snakker vi om 8 år. Jeg kunne lett gjort meg noen kroner der ved å selge ut på vintage-markedet. For alt er blitt så himla dyrt nå. Ikke sikkert jeg skjønner alle de nye produktnavnene heller, for alt står på sånn fanypancyenglisj. Har nok fått med meg hva disse unge youtuberne gjør på sine sminke-videoer. Der brukes ikke bare ett lag med Foundations, men 6-7 minst ! Kan jo sparkle en hel husvegg med den oppskrifta der. Nei takke meg til såpe og vann. Ikke vil jeg ha Foundations oppetter husveggen heller når jeg tenker meg om, selv om den er aldri så vannfast. Men i rettferdighetens navn så skal jeg vurdere det på nytt når det blir umulig å få tak i vanlig maling. Men literprisen blir vel ett annet tema.

Kvisa sitter på ett sted hvor jeg ikke bør klemme på om jeg skal vise meg for mennesker i dagslys. Nederst på øyelokket der vippene starter. Hadde det bare vært på haken eller nesa, så kunne jeg brukt munnbind for å ikke skremme folk. Vet ikke helt om det hjelper da å bruke øye-lapp. Ship O Hoi, her kommer tanta til Kaptein Sabeltann liksom.

Nei, blir vel inne noen dager da..