Forandringer

Forandring fryder, ja til en viss grad når det gjelder hverdagslige trivialiteter som ny frisyre, nye gardiner, skoleplass eller kanskje til å med ny jobb. Men når forandringene skyldes ting man ikke kan styre, eller ønsker på noen som helst måte, da kalles det for utfordringer. Også kjent som vanskeligheter, men det er et veldig negativt ladet ord uten håp. Utfordringer er da et bedre ord på en situasjon man ikke ønsker eller kan styre. Utfordringene er det mange av, aldri et kjedelig øyeblikk, det bare fortsetter og fortsetter i det uendelige ( virker det som ) Men sannheten er at ved hver forandring så vokser man i styrke og visdom. En kursleder sa til meg en gang følgende " Når man slutter å lære er man ikke ferdig utlært, men ferdig"!  Tygg litt på den du, gjenta den for deg selv der du sliter med usikkerhet på et kurs e.lign. Ingen er født verdensmestere, alle måtte begynne et sted. Alle måtte vi lære å krabbe før vi kunne gå, siden ble det løpe, løpe veldig fort, gå på ski og  stå med en gulmedalje rundt halsen som Petter Northug. Neida, alle kan ikke gå like fort på ski, jeg ble bare litt revet med her. Men poenget er at Utfordringene koster blod slit og tårer. Belønningen er styrke, visdom og til slutt en seier. Medaljen er personlig vekst. Og tilfredsheten med å mestre den utfordringen som kom. Kunnskap til å ta neste utfordring på strak arm.

Nå har utfordringen banket uoppfordret på døren i form av alvorlig sykdom i familien. Siden vi er en famile, så er det ikke bare den enkelte som rammes. Dette får koneskvenser for alles liv og fremtidsdrømmer. Ingen ting blir slik det var, men vår utfordring blir å takle dette nye. Vi skal gråte mye over det som sykdommen stjal, vi skal fortsette å gå for å finne neste løsning, og så neste løsning til vi har lært hvordan vi lever med dette. Nå blir det å finne ut av ting, hva pasient og pårørende kan forvente av hjelp fra det offentlige og organiseringen av dette. For en ting er sikkert, vi klarer det ikke uten hjelp og støtte fra hverandre