Fredag den 13 !
Jeg har ikke noe anstrengt forhold til begrepet fredag den 13. Det er bare en ny dag i rekken, det er ikke nødvendigvis da alt mulig skjer. Ikke før nå.
På onsdagen 11.12.2024 hadde det vært lite kommunikasjon med mor, hun spiste litt, men satt rett opp og ned i sofaen som en påle og sa ikke ett eneste ord. Da klokka nærmet seg 22 spurte jeg om det var noe jeg kunne hjelpe henne med, hun ristet på hodet. Denne tausheten holdt nesten på å gjøre meg gal for jeg fikk ingen god respons.
Da jeg gikk for å legge meg, så var det med klærne på og døra åpen for om mulig høre om det skulle være noe. Stille natt, men jeg våknet tidlig .Torsdag 12.12 fra 7 - 10 gikk jeg jevnlig inn for å høre hvordan det sto til. Hun kommuniserte beskjedent, ristet på hodet og visket nei hver gang jeg spurte om hun ikke ville legge seg eller spise. Klarte vel å få lurt i henne en kopp kaffe, men ... det får du vel ikke så mye energi fra.
Ringte til legen. Ting skjedde, bare ikke fort nok, for jeg maste i telefonen og travet frem og tilbake. Mange telefoner og mange timer og mange folk senere så ble det besluttet at mor skulle på sykehus for verdiene var visst litt lave.
De eneste som ikke kom denne kvelden var luftambulansen, brannvesen, politi og feieren. Ellers var vel representanter fra de andre helseetatene her. Og med slikt trav i heimen så måtte jeg vaske rundt. ( det gjorde jeg i dag. For i går satt jeg fra klokka 18 :05 til 00 og snakket i telefonen med min søster, min venninne , og så ringte mor og fikk visket frem at det ikke var så alvorlig og at hun kommer snart hjem. Jeg ringte deretter min søster for oppdatering, og til slutt måtte jeg trygle om å få avslutte samtalen, for da hadde jeg nesten ikke stemme igjen.
Oppdatering. Ambulansen dro med mor 12.12.2024 kl 18:01
De dro mamma med seg for hun måtte gå ut til ambulansen, iført denim-.skjørt, ankelsokker og en genser samt tøfler. Hun skrek rett ut i smerte og jamret seg, for hun har ikke orket å gå på aldri så lenge. ( jeg syntes det var en brutal måte å forlate bostedet sitt på. ) Jeg prøvde å si at hun kanskje skulle få på seg litt mer klær, det var jo tross alt -6 C ute. Men nei, det fikk jeg ikke lov til. - Det blir så varmt i båra så. Men hun ble halt ut med store smerter, dårlig kledd for været og det har brent seg inn på nettet mitt. Jeg synes det var uverdig og unødvendig brutalt.
Fredag den 13.12 kl 15:09 Ringte legen fra sykehuset for å orientere meg. Det var vonde nyheter. Hun er nå permanent sengeliggende/ døende. De kommer ikke til å gi henne livsforlengende behandling, kun smertelindring. Hun kommer ikke hjem noe mer. Hun skulle bli overført til nærmeste helsehus ganske snart, men jeg må vel ringe rundt for å finne ut når hvor og diverse. Mor har ikke ringt meg i dag, så nå lurer jeg fælt. Har gråt-snakket med familie og slekt og alle stiller selvfølgelig opp.