Hva var det jeg sa ?!

Enkelte skal bare protestere uansett hva jeg måtte finne på å si. Neida, det er ikke sånn, og det er da ikke slik ?! Sånn lyder det når jeg prøver å si noe, samme hva egentlig. Enten det eller total ignorering, som om jeg var fire år igjen og ikke hadde utviklede sjelsevner. Om det så sto om livet så ville jeg ikke bli trodd. 

Omtrent slik denne varsleren muligens har det. Følelsen av å rope i motvind, er dessverre ett utrykk jeg benytter meg ofte av. Nei, her får hver & en være sin egen lykkes smed tror jeg. Enkelte vil bare ikke ha hjelp, så da så. Men hvor går grensen mellom å stå med hendene i lomma og se på bilkrasjet eller å advare med at den veien bør du ikke dra på nå fordi det er glatt, og vite at du ikke blir tatt på alvor ? Er det da mitt ansvar om du blir hardt skadet ? Det er mye jeg har advart og anbefalt andre om, såpass mye at jeg burde blitt en rådgiver med høy lønn. For gode råd er dyre, så da er det vel ikke mitt problem at folk ikke benytter seg av de rådene som kommer gratis tenker jeg. Etterpåklokskap er dyrekjøpt kunnskap som kunne vært unngått hvis man bare hadde villet lytte. Eller kanskje det ikke er viljen til å ta i mot råd som er problemet? Kanskje det er hørselen, eller troen på egne ferdigheter, eller en form for "gaslightning" ( hersketeknikk) ? 

Jeg verken kan eller vet alt. Det er helt sikkert og jeg prøver heller ikke å late som. Men jeg vet dette: Den som tror seg ferdig utlært er ikke utlært, men ferdig.

Så heretter skal jeg klokelig holde kjeft til jeg blir bedt om å si i fra. For deretter å la taksameteret gå, regning kommer i posten !