Inspirert

Hva er forskjellen mellom å være inspirert og manisk kreativ ? Nei, jeg vet ikke helt lenger. Her går jeg rundt i huset og vet ikke hvordan fremtiden blir, hvor jeg skal flytte og når ?! Det tærer både på motivasjon og inspirasjon, så jeg synes ikke jeg får gjort alle de burde burde greiene. Men nå er helgen snart slutt, og da er det tilbake til nesten normalen. De siste skjemaene fylles ut, og på et øyeblikk vil jeg bli gjelds- slave. Det inspirerer veldig kan du tro. Selvfølgelig gikk jeg tom for blekk da det gjaldt, men jeg har allerede bestilt nytt. Var det et signal fra oven? Nope, tror nok ikke det, men prosessen blir litt forsinket da.

I dag fant jeg nok en lighter, har bare en kartong full fra før. Foreldrene mine kjederøkte i nesten 40 år før muttern fikk hjerteinfarkt i 2005. Etter det kuttet hun ut, og fattern bremsa betraktelig tydelig preget av alvoret. Men lighterne dukker stadig opp. I vesker, jakkelommer, skaper og skuffer.

Videre så har jeg pakket ned et kaffeservice til søsteren min, mens mine ting har jeg knapt begynt på.  Fikk gjort bittelitt husarbeid da. 

Disse skjemaene som fylles ut tærer på både motivasjon og inspirasjon. Det er som en varslet katastrofe. Og jeg reagerer med å sitte ned og trøstespise. Vel en ting er bra med det, og det er at jeg faktisk brenner kalorier. verre hadde det vært om jeg hadde drukket meg snydens og kollapset i sofaen i ukesvis som en annen Bridget Jones. Sånn luksus har jeg ikke tid til, jeg bare må bli ferdig med papirarbeidet.

Nei, livet mitt er ingen romantisk komedie. Slektningen til komedie er tragedie, og det er i den enden av skalaen jeg befinner meg i nå. Hadde det ikke vært for venner og familie som stadig ringer vet jeg ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort. Gud som jeg savner foreldra mine nå. Jeg verker etter å fortelle dem om alt som har skjedd her i det siste, alle de fine menneskene som har stilt opp og som fortsetter med det. Jeg ser på bildene, og så ser jeg bort til favorittplassene deres og venter forgjeves på litt anerkjennelse, en klapp på skulderen eller hvilken som helst reaksjon. Men bildene stirrer tomt tilbake på meg, og plassen der de likte å sitte er tom. Nå skal jeg snart gå å legge meg, og når jeg våkner i morgen var det nok bare en vond drøm. Ellers er det bare å gi seg i kast med oppgavene som venter og ta på seg klovnemaska igjen. Kanskje det blir godt å komme vekk fra huset...?!