Nytt år og nye utfordringer
I dag er jeg i huset etter mor. Det pakkes, kastes , deles og vaskes. Jeg har det travelt. Uten jobb forsvinner budsjettet så altfor fort. Jeg går fortsatt og gråter for tapet av mor. Ikke bare mistet jeg henne, men mitt liv forandres så utrolig mye mer nå.
Må bare innse at mor var en hoarder in spe, ikke den typen som samler på døde dyr og matrester fra forrige verdenskrig. Neida men jeg har ikke tall på hvor mange pakker med lommetørklær, binders, kulepenner og annet kjekt å ha-stæsj damen faktisk hadde. Det har blitt noen turer til Stegen ( Gjenvinnings-stasjon )
Her er jeg faktisk godt over halvveis !
Jeg begynte med soverommet hennes ( det var i alle fall tanken at det skulle være det ) heretter omtalt som roterommet. Det kan tenkes at hun på et sted i livet ga helt opp den der dumme tanken med å rydde. Mulig det startet da hun ble enke og siden eskalerte det da hun fikk kreftdiagnosen. For her var det bælfullt med klær, vesker, sko, paraplyer, ting og tang og annet stæsj. På første tur til Røde Kors i Mysen hadde jeg med 9 sekker med klær, 3 bager, 2 trillekofferter hard-knadd med med alt mulig av sko, vesker og paraplyer.
Måtte faktisk stable i høyden langs veggen slik at jeg kunne passere
Og ennå så det ikke ut som jeg hadde begynt engang. Husk at jeg gikk igjennom hver bidige veske og alle lommer, før det kunne pakkes vekk. Nå er rommet ferdig tømt, så nå har jeg bare hele resten av huset. Hadde jeg bare fått lov til å hjelpe før, kunne mye vært unngått. Men hun hadde dessverre ikke tillitt til meg. Jeg ville kjøpe meg inn i huset ( investere ) med mine penger fra salget av leiligheten min i Hamar. Da hadde jeg ikke vært i denne knipa jeg er i nå. Men mors reaksjon var " slik at du kan sende meg på gamlehjemmet ?! " Hvilket ikke var i mine tanker da jeg kom med forslaget. Men det var nok bedre med lån i banken da. Så her er vi nå.
Jeg går en uviss skjebne i møte. Jeg mister hjemmet mitt siden sept.2020 Hva nå ? Ja, jeg er fortsatt i sorg, men like fullt forventes det at jeg skal finne meg en jobb og det litt fadelig fort også. Det har ikke vært lett før, så hva er annerledes nå? Jo jeg har fylt 57 vintre siden sist, utdannelse har jeg fortsatt ikke, men mengder av arbeidserfaring som ingen butikksjef under 30 forstår seg på. Det er AI som gjelder nå, eller KI som står for kunstig intelligens på godt norsk. Jeg foretrekker fortsatt mitt eget språk.
Jeg prøvde å søke om livsopphold siden jeg ikke kvalifiserer til arbeidsledighetstrygd. Men dengang ei, jeg hadde for mye penger på kontoen til det. De pengene tilhører egentlig dødsboet, men siden jeg ikke får noen hjelp fra Nav, så må jeg betale alle regninger med de pengen, og ja, denne kroppen trenger mat også. Penger som jeg egentlig skulle brukt på å fixe huset før takstmann og megler kommer på besøk. Banken er en annen utfordring. Huset er nemlig belånt såpass mye at det må selges. Nevnte jeg at jeg ikke har jobb ? Hvilket innebærer at jeg ikke får lån. Så jeg må vel bare ta det som er igjen av kontanter og leie meg et krypinn ( håpe at nav vil hjelpe meg med leie, depositum og flyttebil når kontoen er tom nok) Så overlate et hus som kunne sett bedre ut til en megler som må stå for alt, videre håpe på at det blir igjen noen kroner når bank, megler og kommunale avgifter har tatt sitt og som jeg da skal dele med søsteren min. Puh. Men for å komme dit må jeg ha skifteattest, hvilket innebærer at jeg påtar meg ansvar for lånet. Vet ennå ikke om jeg bør frasi meg arven, og bare ta med det personlige av innbo før jeg stikker. Eller skal skal jeg satse på at det går tåelig bra og kanskje sitte igjen med noen kroner som Nav konfiskerer eller på annen finurlig måte straffer meg med. Pest eller kolera, velg selv liksom.
Første rommet ferdig rydda. Nå gjenstår bare alt det andre ...!
Så her er jeg da, midt i stormen. Føler jeg blir dratt i alle kanter nå. Imens så fortsetter jeg å rydde, pakke, vaske og grine. For jeg er fortsatt i sorg.
16.03.04 så er det nøyaktig fire måneder siden mor dro sitt siste sukk. Og jeg har ikke skrevet takkekort ennå heller.
