Påfyll

Hva skal jeg skrive om når det ikke er noe å skrive om. Vel det er ikke det som er tilfelle lenger. Nå skjer det så mye at jeg leter høyt og lavt etter tid og stunder til i smelte hendelsene siden sist. Jeg har begynt på arbeidstrening i Nav-regi og det er alt annet enn det jeg ble forespeilet. En del saksbehandlingsfeil er gjort, men det gidder jeg ikke å gå nærmere inn på nå. Både ryggen og beina er som grus etter en dag. Joda, jeg hadde jo forventet at det ville bli litt hardt etter fire års lediggang. Men det er så hardt at jeg kjemper hver eneste dag om å få på meg bukse og sko. Det har blitt en risikosport nemlig. Det siste jeg vil er å bli sengeliggende fordi ryggen får seg en smell. Been there , done that , anbefales ikke. Uansett, bare så det er sagt , så trives jeg kjempegodt på arbeidsplassen der jeg jobber med fantastiske mennesker. Frynsegodene er vel også at jeg trenger ikke å vaske mitt arbeidstøy, og det er bare en spasertur mellom hjemmet og jobben, Jeg føler meg heldig tross alt. Ting kunne vært så mye verre. 

Onsdag-Torsdag var det duket for en liten familiehæppening som fungerte som rene vitamininnsprøytinga til tross for at airconditionen var skrudd på uvanlig kaldt ( og ja, jeg ble visst ørlite-grann småforkjøla. Jeg fungerte som ledsager for mor, uten meg hadde det nok blitt for tøft for henne. Men jeg ble påspandert en tur da. Og fikk nye minner og impulser. Masse god mat i restauranten var det også, Alle bestilte det de ville ha og ble fornøyde. Jeg er ingen matsnobb og foretrekker enkel forståelig mat, så selvfølgelig bestilte jeg en stor burger. Det var nok kongen av burgere, først en mørbrad biff som var nydelig stekt, og under all grønt-pynten så dukka selvfølgelig selve burgeren  opp, men da var jeg allerede stappmett.  

På hotell-rommet var det satt opp kaffemaskiner, men uten bruksanvisning ble det LFT-metoden ( Let, Finn & Trykk ) Det utløste selvfølgelig latter og høy stemning da ingen av oss kan beskyldes for å være tekniske genier. Vel de eldste kapitulerte for de var skikkelig kaffetørste og overga seg til pulverkaffen. Jeg klarte å presse kapselen for hardt inn i maskina, så den fungerte som rene sparegrisen. Ut kom kun rent vann, ,mens vi dro spaken opp og ned og trykte på alle knappene i vilkårlig rekkefølge .Jeg fikk en innskytelse om å prøve igjen, denne gangen satte jeg kapselen forsiktig i og gjorde alt i sakte kino. Voila, så kom det kaffe ut, men da var kaffedrikkerne allerede blitt blitt høye på Nescafé. Og jeg som ikke liker kaffe engang. 

Om du vil skrive til meg og kommentere, så bruk kontakt- feltet nedenunder. Hvis du vil bruke et alias så gi meg beskjed, men jeg må ha ditt rette navn og epostadresse. Sånn er det bare