Stadig på farten

Denne våren har begynt bra, ja jeg får si det sånn, for vår er vår. Det er noe alle vet. Vi er fortsatt i Mars, det kan fortsatt komme en snøskur, men jeg begynner å tro at det verste er gjort nå. I går var det i alle fall et fantastisk vårvær med hele 7 varmegrader. Skulle vel tatt en hel drøss med bilder og lett etter hestehover, kanskje det er litt tidlig. Men så deilig å kunne gå rolig ned bakken uten å ta kompliserte C-momenter som for mange, ofte ender med brudd og sykebesøk. 

Apropos sykehus, i går var jeg ledsager for en annen person som skulle på sykebesøk. Vi måtte ta drosje, da det ikke er mulig med kollektivtransport av ymse grunner. Men det var et heldagsprosjekt på grunn av reisevei og ventetid m.m. Men vi ble møtt med profesjonalitet hele veien. Bare blide og flinke folk. Turen til storbyen gikk greit, vi fikk vite at sjåføren skulle plukke opp 2 personer til. Seriøst så ble jeg litt bekymret da, det var jo tross alt en liten personbil vi kjørte. Og 3 personer i baksetet hadde blitt litt vel trangt tenker jeg, for ikke å snakke om å få andres sykdommer i fanget ( bokstavelig talt ). Jeg foldet hendene i stille bønn, og ble faktisk bønnhørt. Det var en dame som også skulle være med, og så viste det seg at hun skulle være med tilbake også, så det var en slags dobbelt-booking der altså. Takk Gud ! Og jeg satt i baksetet og fikk en veldig koselig samtalepartner innover, de andre deltok litt i samtalen de også, men vi hadde visstnok noen felles interesser og kjente til noen gode butikker i nærmiljøet. Så da fikk de andre i bilen pent ta til takke. 

Jeg gidder ikke å skrive så detaljert om turen ellers, for ingen trenger vel å vite hvor mange vraps jeg tyllet i meg den dagen, eller at jeg klarte å sjekke opp ett par kjekke ambulansesjåfører på hjemturen. Hadde jeg bare ikke bestilt drosje du... ;-D 

Men nok sagt, da jeg kom hjem var jeg dønn sliten, og sovna mer eller mindre i det jeg la meg. Jeg synes det er et stort hopp fra butikkselger-yrket til plutselig være ledsager for den ene og den andre, det uten å få lønn. Nå skal jeg sjekke kommunens hjemmesider for å prøve å finne ut av/ søke på omsorgslønn, for jeg har ikke lenger råd til å slippe alt jeg har i hendene for å stå på pinne for andre , jeg trenger en betalt jobb.