Ut på tur

Ut på tur alltid sur, pleier jeg å si. Men man skal ikke undervurdere kraften i ferie eller helgefri. Faktisk så er en tur ut på eventyr en gylden måte for å holde hodet kaldt og hjertet varmt. En må faktisk oppleve noe for å lage minner, dårlige eller aller helst gode minner. For min del så handler det om et avbrekk i en ellers så monoton hverdag. Når man må lufte sine frustrasjoner for å få til et bra innlegg, ja da trengs det virkelig å oppleve noe annet. Så da pakket vi og dro på en liten byferie med hotell og shopping. Mye god mat ble det også. Det er en passe ferie for voksne damer som nyter at alt er så tilgjengelig og innen rekkevidde på 1,2,3. Når man bor på landet så er man ikke bortskjemt med det kan jeg fortelle. Jeg er drit lei av å ta toget , eller taxi med trillebag for å handle mat og andre nødvendigheter. "Oda" er heller ikke noe morsomt, men til stor hjelp i hverdagen. Ja da var det sannelig godt å komme inn på rommet, stenge døren og slappe helt av. Og når jeg skulle handle, ja da var det bare å ta heisen ned, og viola så var moroa i gang. At alt koster mer enn dobbelt så mye som i fjor, legger selvfølgelig en demper på shoppingorgiene.

 At jeg er en byjente som bor på landet har vel de fleste gjettet nå tenker jeg. Nå mangler bare en jobb og en leilighet helst i sentrum, så blir jeg nok helt i vater igjen. Jeg savner å ha kollegaer, og jeg savner å ha venner her ute. Men jeg har heldigvis beholdt venner fra tiden i Hamar. Så en skal ikke se helt bort i fra at jeg reiser tilbake i en nær fremtid. Om jeg ikke snart kan etablere meg her da selvfølgelig, jeg er ikke ute etter å brenne broer. familien min trenger meg her, men jeg trenger meg selv også. Og det er en kjennsgjerning at jeg ikke kan leve av å blogge og drive podcast selv om det hadde vært både praktisk og morsomt. Hvis noen har noen forslag om jobb o.lign så bruk kontaktskjema nedenfor :-D

 Men nå er det altså slutt på noen flotte dager, og vi skal hjem til hverdagen. Kofferten står ferdigpakket. Jeg er spent på hvilke potteplanter som har overlevd og hvilke som har daua. Jeg har ikke grønne fingre men er en ukuelig opptimist med stor tro på egne ferdigheter. Kanskje jeg var gartner, eller flink gardskjerring i mitt forrige liv. En glemsk en da muligens, for jeg husker null og niks av det.