Synålens Hvile

Her er bloggene mine så langt. Enjoy

I dag hadde jeg en lettvint middag, nudler og skinke. Ja, det er like uglamorøst som det høres ut som. Picnic-skinke i terninger og 3-minutters nudler. Vomfyll kalles det. Nå til kvelds så sitter jeg å spiser på potetgull-rester fra Lørdag, for å få vekk nudel-smaken.

Kort og godt

31.01.2024

Jeg glemte eller muligens unnlot å nevne i går at jeg har lekt "den gode fe" litt for lenge, og har fått vondt i håndleddet. Og da hjalp det nok ikke å skli på rattataen heller dagen etter. I dag har jeg allerede tatt to paracet, og lurer på hvordan jeg skal få smurt min egen brødskive. Det har...

Rattata !

30.01.2024

I dag gikk det rett på rattataen gitt, og så var det å la seg skli ned til garasjedøra der strøsakene ligger. Fikk strødd greit nok tilbake til trappa og brukte en hel bøtte med snøsmelt. Men skal det ha noen effekt så må jeg nok ha en hel pall (44 Bøtter ) eller mer. Det ble ingen tur til...

Bare veldig veldig skuffet. Jeg er skuffet over folk som lyver, stjeler, og som mangler ryggrad ( nei ikke fysisk ) Folk som feiger ut uten å ta ansvar, overlater problemene til gamle pensjonister og andre som ikke er bemidlet med formuer.. Hvordan har disse personene det, de må da forstå at det de sier og gjør ikke er greit ?!...

Her sitter jeg og lurer på hvordan dette skal gå. Når sykdom kommer og forandrer på planene blir det lett kaos i universet. Det gjelder for oss som fortsatt er friske nok til å feire jul ,gjør det meste og beste ut av situasjonen vi nå er kommet i. Jeg har aldri vært en kokkespire, nei så langt i fra...

Advent betyr ventetid. Jeg venter på at det skal bli jul og en hel del andre ting. For eksempel så venter jeg på at de som står meg nærmest skal bli friske eller bedre, at matprisene skal bli lavere, at strømmen skal bli billigere og at vedfyring skal avkriminaliseres. Noe kan jeg bare avvente, mens andre ting forventer jeg skal...

Ikke før hadde jeg postet mitt forrige innlegg og slengt meg på sofaen for en etterlengtet strekk, så ringer telefonen. Ikke akkurat den beskjeden jeg håpte å få, men så måtte jeg bare være voksen og ta ansvar. I leiligheten var det en bekymret 17-åring som hadde sett moren sin bli hentet i ambulanse for andre gang i år....